16.09.2007

├ůssiden Kirkes Historie

Det er lett å tenke at Åssiden er en meget ung bydel. Den kan da knapt nok ha noen historie verdt å nevne… Men så får vi høre at Åssiden misjonsforening har feiret sitt 125-års jubileum, for mange år siden, til og med!

At Åssiden ved misjonsforeningens oppstart var helt annerledes enn dagens Åssiden, skal innrømmes. Det var stort sett bondegårder, endel industri og enkelte småhus. Og det tok lang tid før man begynte å tenke på en egen kirke! Området hørte helt fram til 1951 til Lier, og går man langt nok tilbake i tid, var det Frogner kirke som var «hjemmekirka». Skjønt allerede fra 1744 sognet Åssiden-folk til Bragernes kirke, tiltross for at de tilhørte Lier herred. 

Landfalløya kapell har for mange på 1900-tallet vært «hverdagskirka», bygd som den var i 1878. Mange er vi som husker marsjen, to og to på rekke, fra «Åssiaskolen» over Muusøya til kapellet til skolegudstjeneste. Og mange tenker tilbake på tida da man «leste for presten» i benkene i samme kapell. Selve konfirmasjonen foregikk stor sett i Bragernes. Etterat Åssiden ble innlemmet i Drammen, begynte bydelen å vokse. 

Manntallet fra 1952 viser 2500 innbyggere, i 1962 var det steget til 6000. Åssiden var representert i Bragernes menighetsråd,og allerede i 1952 nedsatte menighetsrådet en komité for å vurdere den religiøse/gudstjenestlige situasjonen etter byutvidelsen. Mange tiltak kom ut av dette, bl.a. pengeinnsamling. Men det var først i 1961 de kommunale bevilgningene kom, både i form av budsjetterte midler, og ansettelser. Ny komité ble nedsatt i 1962, som utarbeidet en «redegjørelse for forprojekt», datert 18/3 1963. 

Og de ville ha en arbeidskirke! Helt nytt i vårt distrikt, temmelig nytt i Norge. Med kirkesal, menighetssal, peiderrom, kjøkken, barnehage, ungdomsrom, prestekontor og andre kontorer, alt i samme hus. Sluttsum: 2.025.000.- 

Da arkitektene Harald Hille og Odd Østbyes tegninger av den nye kirka ble presentert på en vårfest på Åssiden skole, var det mange av Åssidens befolkning som fikk et sjokk! Er dette en kirke? Er det dette vi har bedt og arbeidet for? Men det gikk ikke lang tid før gemyttene falt til ro, og ved innvielsen 1.oktober 1967 møtte menigheten mannsterke opp. 

Til nytt orgel fra Vestfold orgelfabrikk, vakker klang fra de 3 klokkene med innskriftene «Av Guds nåde», «Til Guds ære», «Evig glade skal vi være». (Olsen Nauen klokkestøperi), og det praktfulle altersmykket Livets tre, i messing og rustfritt stål, som man aldri blir ferdig med å betrakte (utført av Finn Kristensen). 

Innvielse av en kirke foretas alltid av biskopen, og i 1967 var Dagfinn Hauge biskop i Tunsberg. Han sammenliknet kirka med en borg, ikke en silo som folk flest gjorde, og talte over salmen «Vår Gud han er så fast en borg». 

Etpar morsomme byggetekniske ting verdt å nevne: Åssiden hviler nærmest på en suppe av leire. Dette erfarte byggefolkene, og slo 60 peler nærmere 30 meter ned, slik at hele kirka står på fjell. For at akustikken i kirkerom og menighetssal skulle bli god med de ubehandlede teglstenene, ble det murt inn ca. 20.000 flasker i nordveggen og området rundt orgelet! Og alle som har sunget eller spillt i kirka i disse 40 årene, vet at den er spesielt god. 

Et av de punktene snekkerne selv framhevet rett før innvielsen som «mest interessant å arbeide med»,var takkonstruksjonen i selve kirka. De var svært fornøyde, kan man forstå av intervjuer, men flate tak i et værhardt land som vårt er sjelden vellykket. Etter ganske få år ble det lekkasjer, kirka sliter fremdeles med problemet! 

Biskop Dagfinn Hauge innvier Åssiden Kirke 1967Programmet for den første uka av Åssiden kirkes liv er representativt for menighetens liv og virke i de 40 årene som har gått siden. Det var program hver dag, med ungdomstreff, barnetime i forbindelse med åpningen av menighetens barnehage, eldretreff, skolegudstjeneste, musikkandakt og konsert. Nettopp slik en arbeidskirke skal fungere. 

Det er lett å tenke at Åssiden er en meget ung bydel. Den kan da knapt nok ha noen historie verdt å nevne… Men så får vi høre at Åssiden misjonsforening har feiret sitt 125-års jubileum, for mange år siden, til og med!

I midten av 1980-årene begynte menighetsrådet å drøfte muligheten av å bygge et eldresenter i forbindelse med kirka. Etter grundig forarbeid og i samarbeid med Åssiden sanitetesforening, Åssiden pensjonistforening og Drammen kommune, ble det satt igang bygging i forlengelse av kirka, og med direkte adgang både oppe og nede. 

Åssiden eldresenter ble innviet i 1987. Det var opprinnelig en klausul om at menighetens diakon skulle være daglig leder av eldresenteret, men dette ble omgjort etter knapt 10 år. Det gavnet hverken menigheten eller senteret. 

Parallelt med planlegging av eldresenteret,kom det også en henvendelse til menighetsrådene fra kommunen om bygging av en sentralkirkegård i Skoger, for alle menigheten i Drammen prosti. Enstemmig fra alle menigheter kom høringssvarene: bygg ivei, men la alle menighetene få sin lokale kirkegård! 

Etter endel politisk tautrekking ble det resultatet, og Åssiden kirkegård ble åpnet i 1991. Det ble bygget et vakkert, men provisorisk, klokketårn med en nystøpt kirkeklokke fra Olsen Nauens klokkestøperi. For å framheve helheten i vår lokale kirkes betydning i Åssidens befolknings liv, fikk klokka til innskrift første linje i salmen fra de tre andre klokkene: »Alt står i Guds faderhånd» (NoS 308). 

I 1997 fikk Drammen kirkelige fellesråd en storslått gave fra den katolske kirke i Drammen, St. Laurentius. De skulle bygge nytt kirkebygg i Rømers vei, og fellesrådet fikk den gamle tømmerkirka. Det ble vedtatt å flytte den til Åssiden kirkegård. Bokstavlig talt flytte den. I sin helhet! (Uten grunnmur, den ble satt opp på kirkegården...) En sen natt ble den løftet opp på en kjempetilhenger og kjørt fra byen og opp til kirkegården. Noen trafikklys måtte fjernes, ellers gikk det merkverdig bra. 

Det provisoriske klokketårnet ble revet, og kirkeklokka ble flyttet til tårnet i kapellet. Innvielsen fant sted
Allehelgenskveld, i form av en kirkekonsert. Kapellet brukes både til begravelser, vielser, gudstjenester og konserter. Etter mange års bruk slites alt, enten det er bygningsmasse eller arbeidsmetoder. 

Mye har forandret seg løpet av disse 40 årene. Med ny teknikk stilles nye krav, f.eks. til lyd og lys. Alt det opprinnelige lydanlegget er skiftet ut, siste rest forsvant i 2005. Lysanlegget er i skrivende stund iferd med å fornyes. Vinduer skiftes og tak tettes. Men den opprinnelige stilen beholdes, også i valg av materialer.
Åssiden kirke er nemlig, som en av svært få moderne kirkebygg i Norge, listeført hos riksantikvaren som bevaringsverdig, og det setter visse begrensninger for ev. ønsker om forandringer, innvendig og utvendig. 

Og kirkas arbeid er det samme, selv om formene skifter. Vi er satt til å forkynne nettopp det som kirkeklokkene synger hver søndag: «Av Guds nåde, til Guds ære, evig glade skal vi være»! 

Kirsten Nilsen

Skrevet av: Dag Kaspersen