ÆRE VÆRE GUD OG MENNESKET!

Julebetraktning 2017 av biskop Per Arne Dahl

image

 

 

ÆRE VÆRE GUD OG MENNESKET!

Julebetraktning 2017 av Tunsberg biskop Per Arne Dahl

 

Det er tider da kirkens folk har sunget: "Ære være Gud i det høyeste" så kraftfullt at menneskene på jorden nesten er blitt borte.  Sånn sett er inkarnasjonens mysterium, at Gud ble menneske og tok bolig i oss, et nødvendig korrektiv til den tro som ikke tar menneskenes liv i verden på alvor. De siste årenes julebudskap har da også i stor grad blitt preget av at Gud i Jesus Kristus har fått en landingsstripe i vår virkelighet. Mange av oss har gjerne sitert den svenske boktittelen: "Gjør som Gud, bli sant menneske" eller gitt vår tilslutning til Grundtvigs utfordrende ord: "Menneske først og kristen så". Og "Kristus kaller oss ikke fra livet, men til livet". Vi har rett og slett også sunget: "Ære være mennesket" fordi vi har opplevd at denne delen av julebudskapet har vært en mangelvare i forkynnelsen.  Troen må berøre menneskelivet, og det som skjer i kirken må gi livsmot. Evangeliet når ikke sitt mål før det berører mennesket.

 

Men spørsmålet er om ikke inkarnasjonens evangelium er blitt vektlagt så ensidig i de siste årene at vi nærmest har tømt himmelen for Gud og dermed endt opp som velmenende humanister?  En av mine favorittlærere pleide å si: "Hvis vi gjør en delsannhet til helsannhet blir resultatet usannhet".  Han var opptatt av at livets dypeste spørsmål er avhengig av at noe holdes sammen som ikke må atskilles.  Himmel uten jord blir overåndelighet slik jord uten himmel blir materialisme. Derfor er det avgjørende orienteringspunkt i den kristne tro både himmel og jord, både Gud og menneskene, slik at livet kan hylles og Kristus bli æret, som Grundvig gjør det i sin salme: "Hill deg frelser og forsoner":

Du som har deg selv meg givet

la i deg meg elske livet,

så for deg kun hjertet banker,

så kun du i mine tanker

er den dype sammenheng.

Og da er vi ved selve kjernen i våre julebetraktning, Kristus som den dype sammenheng mellom himmel og jord, slik profeten Jesaja skildrer det i sin hyllest til den Gud som er så stor at Han både er den opphøyde i himmelen og den nådefulle på jorden:

"I det høye og hellige bor jeg

og hos den som er knust

og nedbøyd i ånden.

Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv

og gjøre de knustes hjerter levende". (Jes, 57, 15)

 

Julens budskap forteller oss det som presist uttrykkes i salmestrofen: "Der Jesus er der møtes jord og himmel".  Julens budskap advarer sånn sett like mye mot å tømme himmelen for Gud som å neglisjere Guds adresse i verden.  Derfor lød det på Betlehemsmarken julenatt: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har funnet nåde hos Gud".  I tilbedelsen av Gud trer vår sanne menneskelighet fram, og i solidariteten med medmennesker bryter det sant guddommelige gjennom til et samstemt "Ære være Gud". Når denne lovprisning høres, tas imot og kvitteres kan det bli virkelig jul.

 

 


Sist oppdatert: 20.12.2017
Skrevet av: Anita Clasby Saleem