Konnerud menighet

Konnerud menighet
Postadresse: Bragernes Torg 6, 3017 Drammen
Besøksadresse: Gramsborgveien 3, 3032 Drammen
Telefon: 32 98 91 00 
E-post: konnerud@drammen.kirken.no

Du er her: Konnerud
 

Konnerud kirke

Tips en venn Info Skriv ut 


Konnerud nye kirke 1.06

  
Den 6. oktober 1996 ble Konnerud kirke vigslet, og mange av oss var med på den vakre og høytidelige innvielsen. For de som var med fra begynnelsen, skulle det gå 17 år fra arbeidet med kirken startet til den sto ferdig. Det var den raske veksten på Konnerud som gjorde behovet for ny kirke så prekær. I 1970 bodde det ca. 3700 personer i bydelen, mens i 1995 var antallet i underkant av 10 000. I følge det offentlige regelverk for kirker skulle en slik befolkning ha en kirke med sitteplass til 600 personer. I gamlekirka er det plass til bare 220. Konnerud nye kirke 2.06
Konnerud gamle kirke sto ferdig i 1858. Den skulle også betjene gruvedriften på Konnerud. Når en gruvearbeider døde,var det vanlig at arbeidskameratene fulgte han til graven. Før Konnerud fikk egen kirke gikk gravfølget helt til Skoger, og mye av dagen gikk med til seremonien. En egen kirke på Konnerud var derfor ikke bare mer praktis, men også direkte lønnsom. Konnerud gamle kirke har tjent befolkningen i mange tiår og den gjør det fremdeles. Mange unge par ønsker nemlig fortsatt å gifte seg i ”gamlekirka” framfor i den nye.

EGEN STIFTELSE ETABLERT
I 1979 besluttet menighetsrådet på Konnerud å etablere en egen stiftelse som skulle arbeide for å få bygget ny og hensiktsmessig kirke på Konnerud. Olaf Frøyland ble stiftelsens formann, og ellers var flere av styremedlemmene de samme som satt i stiftelsesstyret på slutten av byggeperioden. Stiftelsen startet med ” to tomme hender”; men altså med svært fromme hensikter. Til alt hell for stiftelsen, testamenterte Bjørn Skalstad i 1983 grunnkjøpsobligasjoner av verdi kr.1 572 000,- pluss kr 150 000 i kontanter til kirken. Dette hjalp godt som startkapital for kirkeprosjektet.
Den første tiden gikk med til utredninger og generelle forberedelser. Det ble tidlig enighet om at Konnerud kirke Altertavlen Kon nye skulle bli en moderne arbeidskirke med romslige lokaler også til menighetsarbeid.
En skuffelse var det at den opprinnelige og planlagte tomten for kirken ikke ble den store kirketomten ved gamlekirka. Naboer protesterte i mot å bruke dette området til ny kirke og kommunen ga etter for presset. Som kompensasjon fikk vi tomten der kirken nå står. Det ble viktig å velge arkitekt og få fram et første bilde av kirken. Arkitekten ble Harald Hille fra Oslo. Arkitekt Hille har tegnet mange norske kirker, bl.a. Åssiden kirke i Drammen. Det ble mange utkast før menighet og stiftelse samlet seg om det som ble ført videre. Viktig var det også å få et kalkylegrunnlag slik at politikere og menighet fikk et begrep om kostnadene. Kalkyleoverslagene startet med beløp under kr 20 mill.; men kom snart over dette litt magiske kronebeløpet.
I Norge er det slik at kommunen er ansvarlig for å bygge og drifte kirker. I virkeligheten er det alltid et samspill mellom kommune og menighet, og menigheten må som regel komme opp med et relativt stort beløp før kommunen inngår ”partnerskap”. Arven fra Bjørn Skalstad alene ville nok ikke holde.
Heldig igjen for saken: grunnfondsbevisene ble omsatt til høyere priser enn pålydende og penger på Ikon Konnerud kirkehøyrentekonto i 1980 årenes økonomiske ”stormvær” kunne være ganske så innbringende. Etter noen år var vår beskjedne startkapital med renter og renters rente kommet opp i 7 - 8 Mill. kroner. Dette gjorde stiftelsen dristigere overfor kommunen og i 1991 ble de første samtaler om å bygge ny kirke på Konnerud påbegynt. Kommunen var aldri helt avvisende; men det var alltid dette med å finne penger i en slunken kommunekasse. Likevel følte vi at vi hadde en god talsmann i Einar Skalstad fra KrF.
Undertegnede ble valgt inn i stiftelsen i 1992. Olaf Frøyland døde dette året, og jeg etterfulgte han som formann i stiftelsen. Olaf Frøyland var et fantastisk menneske, full av gode egenskaper og med lederevner utover det vanlige. Jeg forsto snart at oppgaven jeg hadde sagt ja til var stor og omfattende og mye måtte klaffe for å lykkes. Store prosjekter hadde jeg jo ledet før; men en kirke- det var noe nytt. Dessuten var vår familie innflyttere på Konnerud, og vi hadde hatt heller lite kontakt med menighetsråd og kirkeledelse i bydelen. Politisk var jeg dessuten medlem av Arbeiderpartiet som alle visste ikke akkurat støttet kirkeprosjektet.
Stiftelsen tok imidlertid godt imot meg, og det var flotte og konstruktive mennesker alle som var i styret. Sammen gikk vi inn i oppgavene med selvtillit og stor iver.

Konnerud nye kirke interiørOPPGAVENE ORGANISERES
Noe av det første vi gjorde var å organisere arbeidsoppgavene i arbeidsgrupper med eget ansvar og egne mål. Gruppene omfattet kommunekontakt og søknadsprosedyrer, byggekomité, innsamling og dugnad, senteraktiviteter og drift og Pr/samfunnskontakt. På denne måten ble mange mennesker involvert og stiftelsen kunne arbeide effektivt på en bredere basis.
Kontakten med kommunen, biskopens kontor og menighetsråd var viktig for å fremme en søknad om finansiering og byggetillatelse. Vi laget en prosjektbeskrivelse som vi fikk skryt av i bystyret da saken ble behandlet der. Vi møtte alle de politiske partier og gjennomgikk finansieringen og søknaden. Vi begynte å ane at mulighetene for å lykkes var tilstede. Vi kunne neppe regne med støtte fra mitt eget parti; men vi så at det var mulig å få flertall i bystyret uten sosialistenes stemmer. Den avgjørende behandling av saken fant sted i bystyresalen den 27/5 1993,og politikerne godkjente at Drammen kommune ble med på en fullfinansiering av ny arbeidskirke på Konnerud.Kirkesalen Kon nye Kommunens bidrag, kr 12,5 Mill. ble satt på kommunens langtidsbudsjett for utbetaling i 1996. Vår egen andel satte vi til kr 10,5 Mill. Vi regnet med å kunne nå dette beløpet med en god ”sluttspurt” i innsamlingskomitéen. Drammen kommune påtok seg også ansvaret for drift og vedlikehold av arbeidskirken. Et viktig delmål var med dette nådd, og vi var alle svært glade; men det var kun et delmål. Selve hovedoppgaven gjensto, nemlig å bygge kirken.
Denne oppgaven ville bli annerledes. Det var nå alvor og ikke kun skrivebordsarbeid. På den annen side var målet konkret og virkelig. Alt vi til nå hadde gjort måtte gjennomgås på nytt og kvalitetssikres. Ikke minst gjalt dette priskalkyler og framdriftsberegninger. Kirken når den sto ferdig, måtte ikke bli dyrere enn det vi hadde av penger og byggetiden og byggekostnadene er ofte to sider a samme sak. Vi ønsket ikke å la menigheten sitte igjen med lån som skulle nedbetales etter at kirken sto ferdig. Heller ikke ønsket vi å gå til kommunen senere og be om tilleggsbevilgninger. Samtidig ønsket vi også en fin kirke som var godt utstyrt og møblert. Stiftelsen valgte Åke Larsson Construction AS som ansvarlig for prosjektering og oppføring av kirkebygget. I etterkant mener vi dette var et godt valg, og at stiftelsen ble spart for mange kompliserte tekniske utfordringer og uforutsette kostnader med denne hjelpen.

INNSPARINGER
Kostnadskalkylen kom ut negativt. Hva kunne gjøres? Nye utredninger og kalkyler måtte gjennomføres.
Stiftelsen valgte å sløyfe det høye kirketårnet og kapellet. Det ble likevel besluttet å sprenge ut tomten for kapellet; men overlate til senere generasjoner å eventuelt bygge det. Med disse forandringer og en nøktern kvalitet på øvrige byggearbeider, var vi igjen innenfor budsjett. De fysiske byggearbeidene startet med gudstjeneste på kirketomten og høytidelig ”første spadestikk” og nedleggelse av grunnsteinen. Dette skjedde 12. juni 1994. Biskop, prost, presteskap, ordfører og andre øvrighetspersoner i Drammen skapte en vakker ramme om begivenheten. Selv om alt foregikk i enkle former, ble det en minneverdig gudstjeneste ute i det fri og med mange frammøtte. Konnerud nye krk orgel
Byggeperioden som varte i ca.2 år hadde sine utfordringer. Vi var glad vi kunne støtte oss til erfaringer og eksperthjelp hos Åke Larsson og ikke minst deres lokale representanten Aslak Mygland. Aslak som også bor på Konnerud hjalp oss ut av mange vanskeligheter. Prosjektet var svært kostnadsfølsomt, og det var derfor viktig hele tiden å nøye vurdere alle priser, og enhver overskridelse måtte kompenseres omgående.
Stiftelsen kjøpte, for å spare penger, et brukt orgel fra Fjell menighet utenfor Bergen. Det var mange diskusjoner med fagfolk og andre før kjøpet ble bestemt. Orgelet ble hentet og et nitidig restaureringsarbeid startet hos orgelbygger Henrik Bring Hansen på Fluberg.
I kirken valgte man lette og enkle tremøbler fra et kirkemøbelverksted i Polen. Møbeltekstilene ble alle norske og kom fra anerkjente produsenter. Kirkeklokkene ble støpt hos Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg, og Konnerud kirke var den første kirke som fikk kirkeklokker med Kong Harald V’s riksemblem preget inn på begge klokkene.
Alt utstyr til VVS, kjøkken og anretning ble innkjøpt lokalt. Det samme gjorde man med sikkerhetsutstyr , låssystemer og lyssetting.

HVILKEN FARGE
Fargen på kirken førte til vanskelige diskusjoner. Ikke innvendig, der var både arkitekt og stiftelsen enig om fargesettingen på både vegger, tak og gulv. Utvendig hadde arkitekten tenkt seg hvit kirke, mens stiftelsen ønsket å beholde mursteinen ubehandlet. Uenigheten var så stor at menighetsrådet måtte konsulteres. Konklusjonen ble ubehandlet murstein: men arkitekt Hille fikk bestemme mursteinstypen. Vi mener at resultatet ble bra.
KlokketårnetUtsmykningen av kirkerommet var noe som interesserte mange. I stiftelsen var det ulike syn på saken. Noen mente man måte enes om en altertavle utført av en lokal kunstner som kunne stå ferdig innvielsesdagen, mens andre mente at pengene som ble til overs når kirken ellers sto ferdig kunne settes på en høyrente utsmykningskonto til bruk av generasjoner etter oss. På den måten kunne også de få noe fra sin tid inn i kirken.
Stiftelsen besluttet likevel å utlyse en konkurranse blant kunstnere for å se hvilke forslag som kom inn. Det kom fire forslag som alle ble vurdert av både stiftelse og menighet. Kirkelig Kultur Verksted lå an til å få oppgaven. På denne tid i prosjektet viste økonomioversikten for kirken at vi kunne sitte igjen med et beløp på i underkant av kr 900 000 for bruk til utsmykning. Stiftelsen var likevel usikker og utsatte avgjørelsen. Det kom snart et annet alternativ på banen. En kunstner i Røyken, Rados Dedic, ville gi til kirken et moderne krusifiks utført i slipt rustfritt stål. Tilsvarene kunstverk fra samme kunstner henger i domkirken i Bergen. Stiftelsen besluttet å bruke dette kunstverket plassert ved alteret som midlertidig utsmykningsløsning og overlate til senere ansvarlige og benytte overskuddspengene fra kirkeprosjektet til en mer permanent utsmykning av kirkerommet.
I løpet av byggefasen fikk stiftelsen mange gaver fra firmaer, foreninger og enkeltpersoner. Det vil bli for omfattede å nevne alle her; men de lokale bankene var alle sjenerøse, og det samme må sies om Harald og Lydia Lyches fond og Einar Juels legat. Kirkeklokkene er gitt av lokale banker. Den har teksten:  ”La de små.barn komme til meg” På den store står det: ”Land, land, land, hør Herrens ord" På begge klokkene står det på randen: "Gave fra Drammensbanken Skoger Sparebank ved kirkens innvielse 6.10.1996".Det kan også Liten klokke Konnerud kirkenevnes at mange i menigheten kjøpte sin egen stol i kirkerommet. Dette er stoler som er spesielt nummererte og ”eierne” har sitt eierbevis hjemme.
Det vil også føre for langt å nevne alle personer som gjorde en innsats for kirkeprosjektet og bidro til det gode resultatet. Likevel vil jeg navngi noen som ikke alt er nevnt og som vi ikke ville klart oss uten:
Bernt Vogt Ramslie, Knut Austad, Kjeld Ingmar Jehg og Åse Stevik . Alle disse var dyktige og trofast medlemmer av stiftelsens styre både da Olaf Frøyland var formann og i undertegnedes formannstid. Arne Winness må nevnes. Han var byggekomitéleder og aktiv på mange områder.
Fra Drammen kommunen må Turid W. Iversen nevnes spesielt; men også Roar Paulsen som gjorde at kontakten mot kommunen ble så konstruktiv og enkel. Kommunens representant i stiftelsen de siste årene Knut E. Larsen bidro også positivt med sin erfaring og fine holdning til problemløsning.
Dagen for innvielsen, den 6/10 1996 ble bestemt lang tid i forveien og mange var med på å forberede den. Kirken sto ferdig, ny og vakker og alt klaffet som det skulle. Vi må alle innrømme at når den norske kirke samler seg til fest blir det høytid, farger, musikk og sang som overgår mye annet. Arbeidskirken var fullsatt til siste ståplass. Mange kom bort til meg etter gudstjenesten og sa at dette var noe av det vakreste de hadde vært med på her på Konnerud.
Drammen kommune var også fornøyd og ordfører som nå var arbeiderpartiets Lise Christoffersen, holdt en fin tale under festmiddagen i storsalen i rådhuset senere på ettermiddagen. Hun gratulerte Konnerud menighet med dagen og med ny arbeidskirke. Det var det også mange andre som gjorde. 


Tekst: Bjørn Husemoen (Stiftelsens formann).

Fakta om Konnerud kirke:
Sitteplasser i kirkerommet: 300, menighetssal: 200.
Samlet areal: 1725 m2 hvorav kirkerommet 413 m2 og menighetssal 204 m2
Tomteareal: 6600 m2

Sist oppdatert: 17.10.2010
Skrevet av: