Tro og liv

Fjell menighet
Solsvingen 90, 3034 Drammen
Telefon: 32 98 91 00 
E-post: post@fjellkirke.no 
Bankkonto: 2220.14.83666
Vipps: 84569
Org.nr: 976 989 686

Du er her: Fjell > Tro og liv

Pilgrimsreise til Syria

Tips en venn Info Printvennlig versjon 

Med en gruppe på 11 pilgrimer fra Sverige og Norge var spr Ivar Flaten på en 10-dagers reise til den kristenhetens vugge i Syria i månedskiftet oktober - november. Reisen gikk til Aleppo, Palmyra, Ma'alula og Damaskus. En fantastisk reise til et svært spennende land. Høydepunktet var et tredagers besøk i det økumeniske klosteret Mar Musa i fjellene et par timers kjøretur nord for Damaskus.

Turen var tilrettelagt av Inga-Lill Rubenson som sammen med sin mann, kirkehistoriker Samuel Rubenson ved Lunds universitet, har opparbeidet seg stor kunnskap om de første kristne områdene. De arrangerer pilegrimsturer og studiereiser både til Egypt, Palestina, Syria og andre steder i Midt-Østen. (Se www.karavanen.se)

Denne gangen var fokuset en ytre og indre reise tilbake til de tidlige kristne områdene i Syria. Turen var spekket med interessante besøk, samtaler og hadde også rikelig rom for bønn og ettertanke.

Det er god service mellom Sverige og Syria med Syrian Airlines. Grunnen er en stor syrisk innvandrerbefolkning i Sverige; nesten 100.000 ifølge patriark Hanna Ibrahim i Aleppo som er den Syrisk Ortodokse kirkens overhode. Vi bodde i hans gjestehjem ved kirken i Aleppo. Det i seg selv en stor opplevelse. Vi var hans gjester og fikk anledning til å være sammen med ham for samtale og spørsmål - og deltok i en av søndagens gudstjenester.

Søylehelgenen Simon
En av den tidlige kristenhetens største "attraksjoner" var Simon stylitten. Mannen som kom til å leve på en 12-14 meter høy søyle i over 40 år. Der ba han, der levde han og der forkynte han for de tusener på tusener av nysgjerrige og søkende som kom til ham år etter år. Historien til Simon er fantastisk på mange måter. (Se mer på katolsk.no)Men kirkehistorikere vil argumentere for at Simon var en av de som sterkest bidro til å kristne regionen etter Paulus og de andre apostlenes første menighetsetableringer. Det ble bygd en kirke på stedet like etter Simons død (midt på 400-tallet) som var verdens største inntil Sofiakirken i Istanbul ble bygd. Den dagen vi var der, var luften full av støv etter en kraftig sandstorm i ørkenen utenfor, så bildene er litt duse i fargene..

Vi gjorde dagsturer ut fra Aleppo nord-vestover mot Tyrkiagrensen for å besøke Simon - og litt sør-vest for å se på en av de døde byene fra 400-tallet. Der bodde det mennesker om dyrket oliven, druer og korn i den fruktbare jorden mellom steinklipper og knauser. Opptil 800 kirker på noen få kvadratkilometer. Jordskjelv, endring av handelsveier - og sosiale endringer gjorde sitt til at folk flyttet. Etterhvert kom korstogene som var svært ødeleggende for den kristne befolkningens allerede krevende samliv med muslimene.

Forholdet mellom muslimer og kristne var en av turens hovedtemaer som vi fikk belyst på mange og interessante måter. Erkebiskopen av den syrisk ortodokse kirken la stor vekt på deres gode samarbeid med islam og hadde mange eksempler på dette. Et av dem var at på hans kristne skoler blir det gitt undervisning i Koranen.

Vi fikk anledning til å vandre på en vei som ligger slik den ble lagt av romerne gjennom provinsen. En underlig følelse å kunne gå der i landskapet og kjenne forbindelsene langt over 2000 år tilbake.

Ikke mindre fantastisk var det i den store oasen Palmyra, en utrolig viktig stasjon på Silkeveien. Et sted som fikk ufattelig rikdom og makt på grunn av toll-inntekter og handelshus. Tempelanlegg, torg, teatere og kirker var for meg noe av det aller mest imponerende på turen. Det aller meste bygget i stedets sandstein. Men de unnslo seg ikke for å frakte 12-14 meter høye granittsøyler med en meters radius fra Egypt!!

Deir Mar Musa el Habashi
Høydepunktet på turen var besøket i Moses etiopierens kloster (Mar Musa el Habashi) nord for Damaskus. Der fikk vi være sammen med kommuniteten og de mange gjestene i tre dager. I bønn og gudstjenester, studier, samtaler og turer i det karrige men storslåtte naturmiljøet. Klosteret er fra 1000-tallet og bygget av eremitter som ønsket et felles gudstjenestested. De bygget ut et romers vakttårn som var bygget der for å overvåke Silkeveien som passerer på sletten nedenfor det 1300-meter høye fjellområdet.

Fader Paolo, en italiensk jesuitt, kom dit allerede i 1982, og fikk kall til å bli der etter en 10-dagers ensom retreat i de gamle eremitthulene der. Han har senere gjennom årene bygget opp klosteret ved hjelp av frivillige, den syriske og italienske stat - og mange andre sponsorer. Hans ekumeniske og tverr-religiøse arbeid gjennom alle år har gitt gjenklang og skapt mye godt i området. Det er stadig folk som søker seg opp til klosteret for å være der, samtale, se, være stille og delta i gudstjenester. Mennesker fra omkringliggende byer kommer til gudstjenestene.

Se mer stof om Deir Mar Musa al Habashi..

Prestekollega Dag Arne
Jeg hadde gleden av å møte spr Dag Arne Roum som er ute på en 3- måneder lang pilgrimsreise på egen hånd. Vi fikk utveksle synspunkter og erfaringer - og ser begge viktige impulser å ta med hjem til vårt arbeid i Drammen. Dag Arne fortsetter sin reise via Beirut, Tunis - og så nordover. Se mer om hans reiser i bloggen...

Vi besøkte den svært interessante byen Ma'alula som er en av to arameisk-talende byer i Syria. Det vil si den dialekten Jesus Kristus snakket. Syrisk språk er arameisk-  men det offisielle og mest brukte språket i Syria er arabisk. Derfor feires også gudstjenester i området som regel på arabisk. Noen kirker holder på deler av arameisk liturgi, men folk flest har vansker med å følge det.

Det var likevel spesielt å få være med å be Herrens bønn på Hans eget språk i en klosterkirke i Ma'alula.

De siste dagene tilbragte vi i Damaskus, en sydende by som er en av verdens raskest voksende. I forbindelse med Irak-konflikten måtte byen ta imot ca 1 mill flyktninger på kort tid fra 2005. Det lever nå ca 6,5 mill der. Den syriske kirken har et omfattende ansvar for flyktningearbeid og vi fikk møte han som er hovedansvarlig for dette arbeidet i Syria.

Damaskus er antakelig den byen i verden der det lengst har bodd mennesker kontinuerlig. En eldgammel by med en veldig spennende gamleby. Den rette gaten der Paulus ble ført blind etter sitt møte med den oppstandne Jesus Kristus - og huset der Ananias, Herrens disippel, bodde. Han som møtte Paulus og hjalp ham med de første utfordringene.

Og så basarene naturligvis - og den storslagne Ommayad-moskeen med sine minareter, mosaikker og tusener av troende. Moskeen er bygget over en basilika viet til Johannes døperen. Inne i moskeen er det bevart et eget gravmonument som er bygget over Johannes' hode som ligger der. Det er også bevart en søyle og en døpefont fra kirken inne i moskeen. Et på alle måter imponerende bygg.

En av minaretene er dedikert til profeten Issa, altså til Jesus Kristus. Islamsk tradisjon sier at han skal komme igjen ved denne minareten.

Innenfor området lå også mausoleet til den store Salahdin, hærføreren som maktet å ta Den hellige byen, Jerusalem tilbake fra korsfarerne. Jan Guillous beretninger og filmene om Arn av Gothia har gjort dette stoffet levende for mange i vår tid.

Pilgrimsturen har satt igang mange tanker. Syria er et land og folk med store utfordringer som behøver vår støtte og hjelp. Syriske kristne har en viktig misjon i landet. Kirkene trenger støtte og er veldig glade for den kontakten som opprettes ved besøk. Kanskje skal vi ikke la det gå for lang tid før vi avlegger våre nye syriske venner et nytt besøk?